Historie og kulturminner på Ormåsen – en vandring i historien

Ormåsen ligger i utkanten av den bebygde delen av Eiker. Stedet kalles tradisjonelt for bygda – på grensa til utmarka.
Denne utmarka har gjennom flere tusen år været brukt til aktiviteter av mange slag – eksempelvis bygdeborger, seterdrift, gruver, husmannsplasser, gamle ferdselsveier og hjemmefrontceller fra andre verdenskrig.
Med andre ord – her finnes det både flott natur og spennende historie!
 
Like nedenfor Ormåsen ligger det området som tradisjonelt kalles for plassene. Her var det bosetning alt på 1700- og 1800-tallet, og disse plassene dannet grense mellom bygda og utmarka.
Men allerede to tusen år før dette, var det ferdsel i disse traktene.
 
Bygdeborgene ved Junger
I området rundt Junger ligger det flere bygdeborger.
Den såkalte Jungerborgen ligger på øvre Seteråsen cirka 250 meter øst for sørenden av Junger, mens den uregistrerte Tvillingborgen ligger ca 750 meter øst for denne igjen.
En tredje uregistrert borg ligger på Høgåsen, drøyt to kilometer nord for de andre borgene og drøyt en kilometer nordøst for Junger.
 
I 2012 ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser i området. Funnene viste at skogen rundt borgene har blitt brukt i eldre jernalder,
blant annet til beitemark, dyrking av korn og lin, tømmerhogst og selvsagt jakt og fiske.
På ei av øyene i Junger ligger det et lite skjerp, der en kanskje fant kobber i bronse- og jernalderen.
Jern som ble utvunnet fra myrene i Nummedal og på Hardangervidda kan ha blitt fraktet via Eiker ut til kystområdene. Selve bygdeborgene ble antakelig bygd i løpet av første århundre etter Kristus.
Mye tyder på at de ikke har vært «borger» i den moderne betydningen av ordet, men derimot steder der man beskyttet verdifulle varer, drev byttehandel eller hadde religiøse seremonier.
 
Gammel seterdrift
Undersøkelsene rundt Jungerborgene viser at det eksisterte en form for «seterdrift» alt i førhistorisk tid.
Setrer fra moderne tid er kjent i kilder fra 1700-tallet, da gårdene Skarra, Kolberg, Hals, Berg og Skjøl hadde setre i dette området.
Noen steder står det fortsatt bygninger, mens andre steder er det bare tuftene igjen.
 
Bergverk
Skogene mellom Eiker og Nummedal ligger i utkanten av det viktige geologiske området som kalles for «Kongsberg-feltet».
Flere steder finnes det gruver som har vært drevet på sølv, kobber og andre metaller.
Det er vanskelig å si hvor langt tilbake dette går, siden nyere gruvedrift har ødelagt sporene etter det eldste.
På 1600-tallet ble det skjerpet etter kobber og sølv i området rundt Vestfossen, og alt på denne tida har det sannsynligvis vært gruver under Skarra, Kolberg og Hals.
Smeltehytta som sto på Hyttevollen var kanskje i bruk alt på denne tida.
På 1700-tallet ble disse gruvene drevet av Kongsberg Sølvverk, som også hadde en stor virksomhet ved Skarra sølvgruver i årene 1768-1800.
I dag er Skarragruvene ett av de mindre gruveområdene under Kongsberg Sølvverk som er best bevart, med gruver, stoler og rester etter bygninger, hestevandringer og pukkverk.
På 1800-tallet drev Ekers kobberverk i flere perioder utvinning av kobber i Bergsgruvene, med smeltehytte ved Hoenselva.
 
Slik finner du fram:
Fortsett på skogsbilvei fra Ormåsen (bompenger kr 40,-) og følg skilt mot Junger og Kolbergsetra.
Parker bilen ved parkeringsplassen nedenfor Kolbergsetra og følg skiltingen mot Skarragruvene.
Ca 10 min gange fra parkeringsplassen til «Soluret».
 
Alternativ: Fra Kongsberg inn Lurdalen, ta av på skogsbilvei og parker ved Svarttjern. Ca 15 min gange fra parkeringsplass til «Pukkverket».
 
Slik finner du fram:
Korteste vei inn til Bergsgruvene er fra parkeringsplassen ved Ormåsen skole.
Det er imidlertid også mulig å følge den gamle ferdselsveien fra Kølabånn, som på 1800-tallet ble brukt til å frakte malm til smeltehytta ved Hoenselva.
Denne traseen er blåmerket som en del av «Siddisstien» mellom Oslo og Stavanger.
 
Husmannsplasser
Bergverksdriften ga arbeid til mange mennesker i gruvene, men antakelig var det enda flere som var sysselsatt med kullbrenning og med transport av kull, setteved og ander varer til gruvene.
Sammen med annen skogsdrift og seterdrift ga dette grunnlag for bosetning i skogene, langt fra bygda.
Alt på begynnelsen av 1700-tallet vet vi at det fantes fastboende her, blant annet i Svartskurden.
Det var særlig mot slutten av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet at mange av plassene ble ryddet.
Disse husmennene kunne ha husdyr og dyrke korn, men de eide ikke jorda de drev og måtte betale leie til grunneieren, enten med penger eller i form av pliktarbeid.
Mot slutten av 1800-tallet, med økt industrialisering og emigrasjon til Amerika, begynte husmannsvesenet å gå tilbake.
Enkelte plasser var likevel bebodd langt inn på 1900-tallet, og det finnes fortsatt spor etter flere av de gamle plassene i dag.
 
De gamle veiene til Nummedal
All denne aktiviteten i utmarka gjorde at det oppsto veier og stier. Overalt fantes det seterstier og tømmerveier, fra dyretråkk og små fiskestier og kjøreveier som var anlagt i forbindelse med gruvedriften.
Ofte var det forskjell på vinterveiene, som kunne gå over myrer og vann, og sommerveiene.
Lenge før Kongsberg by ble anlagt, og Norges eldste kjørevei ble bygd gjennom Eiker, gikk det gamle ferdselsveier mellom Eiker og Nummedal
gjennom disse skogene, både over Holtefjell og forbi Svartskurden til Ullandgrenda i Flesberg.
På 1950- og 60-tallet ble det bygd skogsbilveier, og i dag holder mange seg til dem, mens de gamle stiene og ferdselsveiene gror igjen.
 
Jungercellene
På Junger finner vi landets best bevarte celleleir fra andre verdenskrig, populært kalt Jungercellene.
Under andre verdenskrig vokste det fram flere lokale motstandsgrupper, som etter hvert ble samlet i Milorg.
De opererte i hemmelighet, men det hendte også at noen ble avslørt og måtte søke tilflukt.
Det ble særlig aktuelt mot slutten av krigen, da tyskerne hadde planer om å utskrive unge nordmenn til krigstjeneste.
I begynnelsen lå de i dekning på private hytter, men vinteren 1944-45 ble det bygd opp celleleire både på Holtefjell og ved Jungerkollen.
Denne delen av hjemmefronten er opphav til uttrykket Gutta på skauen. På Jungercellene lå det rundt 30 mann fra milorggruppe 1412-2,
som fikk militær trening av profesjonelle instruktører og mottok britiske flyslipp.
I mai 1945 hadde de viktige oppgaver i forbindelse med å opprettholde ro og orden etter den tyske kapitulasjonen.
Mange slike celleleire ble revet etter krigen eller ble stående og forfalle. Veteranene fra Jungercellene dannet derimot «Celleforeningen 1412-2»,
som har greid å bevare dette viktige kulturminnet fra krigen, slik at det i dag er en av de aller best bevarte celleleirene fra andre verdenskrig.
 
Slik finner du fram:
Følg skilting mot Skarragruvene langs Jungerveien fra Ormåsen (bompenger kr 40,-).
Før du kommer til Kolbergsetra, får du Rørtjern på venstre hånd.
Parker i veikrysset der og fortsett til fots opp grusveien mot utsiktspunktet Jungerkollen.